OPPRINNELSE
Den Italienske hunderasen Lagotto fra Romagnolo i den nordligste delen av Italia har blitt nevnt i litteraturen siden 1600-tallet. Den genuine vannhunden forekom hos fiskere og fergeførere som arbeidet og levde i sump og flodområdene. Lagottoen ble brukt til jakt på sjøfugl og var omtalt som veldig effektive og iherdige vannapportører.
I perioden 1840 - 1890 begynte et omfattende arbeid med å drenere Italias sump og vannområder. Vannområdene som hadde krevd 1000 vis av menneskeliv gjennom århundrer p.g.a. malaria ble nå dyrkbar mark. Denne tiden kan sies og være innledningen til den andre fasen i lagottoens historie.
Fiskere og fergemenn fikk se seg etter andre boplasser og inntekstkilder, det samme gjalt de krøllhårete hundene. Det skulle vise seg at lagottoens utmerkede luktesans ble deres redning. De ble kjent for å kunne lukte seg frem til den ettertraktede trøffelsoppen som vokser under jorden. Trøffelens vektpris er betydelig høyere enn gull og hundene som kunne finne den var åpenbart verdt sin vekt i gull. Fra 1920-årene ble lagottoen omtalt som den eneste speialiserte hunderasen for trøffel. Man mente at man helt hadde lyktes i å avle bort jaktegenskapen som medførte at hunden ville følge etter byttet.
I tiden mellom verdenskrigene ble bare renrasede lagottoer brukt til all trøffelleting i Romagnaområdet. Tiden etter 2. verdenskrig medførte likevel nye problemer. Trøffelletere som trodde de kunne ta snarveier mot mer trøffel og dermed større inntekter begynte å krysse inn både Setter, Pointer og Pinscher. Man trodde at man skulle få frem hunder som var raskere og som dermed skulle kunne finne trøfler på kortere tid. Det viste seg fort å være en stor feil, og skaden kunne blitt fatal for den gamle hunderasen.
Risikoen for at den genuine lagottoen skulle bli blandingsrase, fikk ledende hundekjennere til å begynne innventeringen av rasen på 1970-tallet. Takket være at dette arbeidet begynte i god tid, ble en lagotto som er veldig homogen og har en betydelig genvariasjon reddet. En samlet ekspertise av kynologer anser til og med at den er forundringsverdig homogen.
Godkjent av FCI 1995
Den italienske kennelklubben godkjente rasen under navnet Lagotto Romagnolo i 1991. FCI godkjente rasen i februar 1995 og rasen ble imoprtert til Sverige i mai samme året. I juni 1997 kom den første lagottoen til Norge fra Sverige. I 1998 kom det en handhund og en tispe fra Italia.
Norges første lagottokull ble født i 1999.
Lagottoen beskrives som snill, kjærlig mot sin eier og lett og trene. Den er en god venn, men også en utmerket vakthund (varsler). Den har lite eller ingen aggressivitet mot andre hunder og mennesker, meget sosial selv om den kan være noe reservert. Den livsglade og energiske lagottoen er ikke passende for stuesittere, men hører heller ikke til de rasene som krever sykkelmosjon. De elsker lange frie turer. Finnes det vann eller sølepytter pleier lagottoen og utforske dem - gjerne avrundet med en rask rulletørking i sand eller gress. Til tross for dette er lagottoen som oftes tørr innen en halv time og siden rister de av seg det meste av sand og støv.